Traumesystemet skal omfatte pasienter med potensielt alvorlig skade. Mistanken om at en person er alvorlig skadd baseres på all tilgjengelig viten – men fordi slike skader må transporteres og behandles raskt må beslutning om å anse pasienten for alvorlig skadd treffes før alle fakta er kjente. Alle traumesystem aksepterer derfor en viss grad av feil i vurderingen. Å anse pasienten alvorlig skadd der det viser seg å være mindre alvorlig er overtriage, og kan oppfattes som en unødvendig mobilisering av de som stiller i traumeteam. Dette er analogt til å utføre hastekeisersnitt på mistanke om at barnet har oksygenmangel, der barnet viser seg å være upåvirket. Å anse pasienten som lite skadd og ikke utløse traumealarm er undertriage, og er farlig for den enkelte pasient. For å unngå å ha utilstrekkelig kompetanse til å behandle alvorlig skadde er det nødvendig å forberede seg på mistanke, og akseptere en viss feilmargin. Internasjonalt aksepteres overtriage, men ikke mer enn 5 % undertriage (1).

Det finnes ulike kriterier for å mistenke eller anse en pasient som alvorlig skadd. Det best dokumenterte er CDC Field Triage 2011(2). Dette bygger på fire kriterier satt opp etter fallende treffsikkerhet og alvorlighetsgrad:

  • Fysiologisk påvirkning
  • Anatomiske skader
  • Skademekanisme
  • Andre tilstander/faktorer som øker risikoen for alvorlig skade

Kriteriene er beskrevet i figur 1 i dette avsnittet. Beslutning om alvorlighetsgrad treffes på de første tilgjengelige opplysninger, oftest fra innringer/skadested, også når de er ufullstendige.

Norsk Indeks for Medisinsk Nødhjelp er veiledende for AMK-operatører i å fastsette alvorlighetsgrad, men er underordnet kriteriesettet i dette avsnitt.

Kriterier for å identifisere alvorlig skade – Destinasjonskriterier

STERKE ANBEFALINGER
Alle pasienter skal raskest mulig til det sykehus som kan ferdigbehandle dem. Alvorlig skade mistenkes når pasienten oppfyller kriteriene i figur 1 under fysiologi og/eller anatomi. Dersom bare et kriterium i skademekanismen er oppfylt OG det samtidig er et kriterium i gruppen med kompliserende tilstander er det også stor risiko for alvorlig skade. Disse pasienter skal til traumesenter. Dersom det er mer enn 45 minutters transporttid til traumesenter transporteres en pasient som er fysiologisk påvirket til nærmeste akuttsykehus med traumefunksjon. Dersom pasienten ved ankomst til akuttsykehus med traumefunksjon viser seg å oppfylle kriteriene for alvorlig skade skal det tas kontakt med traumeleder ved traumesenter.

Målgrupper for denne delen av retningslinjen:

  1. Ambulansearbeidere
  2. AMK operatører
  3. leger på skadested

Viktige prosessindikator vil være:

  • Undertriage under 5%
  • Transporttid til traumesenter mindre enn 45 minutter (ellers skal pasienten til traumesykehus).
  • Traumeteam utløses basert på kriteriene i figur 1 (1).
  • Korrekt destinasjon fra skadested for alle som mistenkes alvorlig skadd (2).

Resultatindikatorer vil være overlevelse og sekveler. Andre tenkelige resultatindikatorer er infeksjoner, multiorgansvikt, re-operasjoner m.v. Alle traumesentre og akuttsykehus med traumefunksjon skal overvåke sine resultat gjennom det nasjonale traumeregister (se «traumeregisteret»)

 

Kunnskapsgrunnlaget

Kunnskapsgrunnlaget er nasjonale og internasjonale studier der ulike kriteriesett er validert ved å se på alvorlighetsgrad og mortalitet etter prehospital triage.

Referanser

  1. American College of Surgeons – Committee on Trauma. Resources for the optimal care of the injured patient 2014.
  2. Center for Disease Control and prevention. Guidelines for Field Triage of Injured Patients. Recommendations of the National Expert Panel on Field Triage, 2011. MMWR 2012; 61: 1: 1-21.

 

Tilgrensende/relaterte veiledere/retningslinjer